Suicide Squad

Suicide Squad ★★½

49/100

10% Ayer. 80% økonomibasert feighet. 10% andre filmer. 100% DC Samlebånd Squad.

- Vi fikk trailere med brå overganger mellom "skummelt", "action", "humor" og "morro rockeklassikere". Var dette forberedelse på filmens kule overganger i stemning? Nei. Ayer har null kontroll på toneskift og stemning — og her mangler logikken som behøves for at skiftet skal funke. Første akt stanses unødvendig opp av klisjéfylte flashbacks. Når handlngen i tillegg hopper mellom ulike medlemmer, skjer dette med inkoherens. Mer gjennomførte sceneoverganger ville gjort underverker for filmens første halvdel.

- Faktisk så merker jeg at jeg driter i dette filmuniversets "origin stories". Det å bli fortalt at noe skjedde med karakter x og y, er ikke det samme som karakterisering eller interessante psykologiske fundament for hva som skjer senere i filmen.

Kroneksempelet er Cara Delevingne og hennes utakknemlige oppgave med to rollefigurer. Vi får en flashback der hun utsettes for noe, men får vite lite om forløp og konsekvenser. Ting bare skjer med henne. Vi gis ikke glimt av hvem hun er som person. Det ender med at Delevingne får null og niks å skuespille senere i filmen, som begge rollefigurer. Jobben hennes blir å si (tegneserie-)replikker, men med pokerfjes. Det samme gjelder, stort sett, alle hovedfigurene. Flashbacks, med noe som minner om en Wikipedia-forklaring, om hvordan disse endte fengslet. Og sekvensene blir til dårlige unnskyldninger for å presse inn karakterer fra andre filmer.

Emilio liked this review